White label-musikkdistribusjon betyr at du tilbyr distribusjon under ditt eget navn mens et annet selskap driver maskineriet nedenunder. Artistene og plateselskapene dine logger inn på en plattform med din logo, ditt domene og dine priser. Leveransene til butikkene, rapportene som kommer tilbake og systemene som holder det hele sammen, tilhører en leverandør kundene dine aldri ser.
Det fungerer som en dagligvarekjede som selger sitt eget merke kaffe fra en annens brenneri. Detaljene avgjør om det er en god forretning for deg.
Slik fungerer modellen
Det er fire parter i kjeden:
- Butikkene. Strømmetjenester, nedlastingsbutikker og videoplattformer som gjør musikk tilgjengelig for lyttere.
- Leverandøren. Selskapet som bygger og driver distribusjonsplattformen: opplasting, kontroller, leveringsfeeder, fjerninger og import av salgsrapporter.
- Du. Virksomheten kundene dine har med å gjøre. Du setter vilkårene, svarer på spørsmålene og bestemmer hvem som får konto.
- Kundene dine. Artistene og plateselskapene som gir ut musikk gjennom deg.
En utgivelse går oppover den kjeden: kunden din laster den opp, den kontrolleres, og plattformen leverer den til butikkene. Penger og data går nedover igjen: butikkene rapporterer salg, rapportene matches til spor, og hver part tar sin andel.
Én ting varierer mellom leverandører og betyr mer enn noe annet: hvis butikkavtaler musikken leveres under. I noen oppsett går utgivelser ut under leverandørens avtaler med butikkene. I andre tar du med avtaler du selv har, og leverandøren leverer bare teknologien. Spør hvilken du kjøper, for det avgjør hvem butikkene holder ansvarlig og hvem de betaler.
Hvem det passer for
White label gir mening når du allerede har kundene, eller en tydelig vei til dem, og ikke vil bruke år på å bygge leveringsprogramvare. Typiske tilfeller:
- Et plateselskap som har begynt å gi ut musikk for andre plateselskaper og vil ha et ordentlig system for det.
- En distributør som betjener ett land, ett språk eller én sjanger tettere enn en global tjeneste gjør.
- Et managementselskap, et studio eller et kollektiv som vil ha utgivelser, oppgjør og artister på ett sted.
Det passer deg dårligere hvis du bare gir ut din egen katalog. Da gjør en vanlig plateselskapskonto den samme jobben med mindre å drive.
Pengene
Penger beveger seg i to retninger, og du sitter i midten.
Hva du betaler leverandøren
Leverandører tar betalt på én av noen få måter, eller en blanding: et fast plattformgebyr, en andel av inntekten som passerer gjennom, et gebyr per utgivelse eller per kundekonto, eller en oppstartskostnad. Et fast gebyr koster mer i starten og mindre i forhold til inntekten etter hvert som volumet vokser. En inntektsandel gjør det motsatte.
Hva du tar betalt av kundene dine
Du velger din egen modell: et abonnement, en provisjon på royalty, et gebyr per utgivelse, eller distribusjon som en del av en bredere tjeneste. Forskjellen mellom det du tar betalt og det du betaler, er marginen din. Av den går kostnader til support, gjennomgangstid og kunder som slutter.
Regn på tallene med din egen katalog før du signerer. Det er ingen typisk margin det er verdt å oppgi: den avhenger av hvor mye kundene dine tjener, hvor mange du har og hvor mye hjelp hver enkelt trenger.
Hvem gjør hva
Fordelingen er ulik mellom leverandører, så avklar hvert punkt i kontrakten.
| Oppgave | Hvem som vanligvis gjør den |
|---|---|
| Merkevare, prising, registreringer og kundestøtte | Du |
| Levering til butikker, oppdateringer og fjerninger | Leverandørens plattform |
| Kontroll av utgivelser før levering | Varierer: du, leverandøren eller begge |
| Utbetaling til kundene dine | Du, ofte med verktøy plattformen leverer |
| Håndtering av svindel og rettighetstvister | Delt, og verdt å definere i kontrakten |
Butikker forventer at den som leverer til dem, holder utgivelser med feil metadata, uklarert materiale og kunstige strømmer ute. Hvis kundene dine laster opp dårlig innhold, kan konsekvensene nå hele kontoen din, ikke bare den aktuelle utgivelsen. Vår egen tilnærming er beskrevet i slik gjennomgår vi utgivelser.
Dashbord eller API
White label kommer i to former. Den første er en ferdig plattform med din merkevare på: du konfigurerer den og begynner å registrere kunder. Den andre er et API: du bygger ditt eget produkt og kaller leverandørens system for å opprette utgivelser, levere dem og hente rapporter.
Den ferdige plattformen er raskere å lansere. API-et gir deg kontroll over hver eneste skjerm, og er verdt det ekstra arbeidet når distribusjon er én del av et større produkt. Hos Aevora er dette Imprint og Engine.
Hva white label ikke endrer
- Det gir deg ikke rettigheter i musikken. Kundene dine beholder innspillingene sine med mindre kontrakten din med dem sier noe annet.
- Det dekker lydopptaket. Låtskrivernes fremføringsroyalty og mekaniske royalty på komposisjonen krever rettighetsorganisasjoner og forlag inn, ikke en distributør. Se musikkrettigheter, forklart.
Spørsmål å stille en leverandør
- Under hvis butikkavtaler leveres utgivelsene, og hvilke butikker er inkludert?
- Hvem gjennomgår utgivelsene, og hvor lang tid tar gjennomgangen?
- Kan du eksportere hele katalogen din, med koder og salgshistorikk, hvis du slutter?
- Hvem sitter på kundenes penger før de utbetales, og hvor ofte utbetales de?
- Hva skjer med utgivelser som er live hvis kontrakten opphører?
Klare svar på disse sier deg mer enn en funksjonsliste.
Denne artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. La en jurist lese enhver distribusjonskontrakt før du signerer den.


